Fotballsupporter for en kveld

De som kjenner den siden av meg vet at jeg har en hemmelig drøm om å bli fotballsupporter. Å brenne slik for noe, stemningen, tilhørligheten, kjekke gutter. Kort sagt, alt på et brett. Eller bane om du vil.

Hvilken kveld er vel bedre å debutere på enn kvelden Brann skal kjempe om seriegull? Iført rød topp for å markere hvem som står i mitt hjerte tripper jeg ned til sentrum for å se kamp. Riktignok en halv time inn i første omgang, men den som kommer seint kommer med stil tenker jeg. Jeg fisker frem mobilen og ringer min venninne for å spørre om hun kan komme ut å møte meg. "Kom inn, vi sitter rett foran storskjermen, det er så spennende!"

Jeg kommer inn i lokalet og skjønner kjapt at her går en ikke rundt og leter etter venninner som sitter foran storskjermen. Jeg bestiller en øl og stiller meg kjekt i baren. Herfra ser jeg stort sett ikke en dritt, og setter ølen i halsen da kjempebrølet kommer. Rosenborg har scoret.

I andre omgang skifter vi beite. Jeg svelger mine motforestillinger mot å gå på Scotsmann, tenker at i kveld er det unntakstilstand, jeg skal heie Brann til seriegull. Stappfullt, vi ender på Champions. Samme for meg, et av to onder. På vei inn går vi nesten feil, det kunne fort blitt kinamat på oss, men vi blir i siste øyeblikk "reddet" inn på Champions. Litt i villrede blir vi stående å se kampen. Straffespark, Brann scorer, jubelen står i taket og jeg kaster meg om halsen på venninnen min. Jeg føler meg som en ekte supporter, mitt hjerte står virkelig i Brann! Vi møter en bekjent som fikser sitteplasser til oss, riktignok oppå hverandre, og jeg ser kun halve skjermen, men jeg er i himmelen.

Ingenting varer evig. Rosenborg tar over kampen. Ølet begynner bokstavelig talt å flyte. Galne supportere skriker, banner og føler tydeligvis at det hjelper å gå løs på skjermen. Da gutten ovenfor meg river av seg genseren med "Bergens stolthet" og kaster den, skjønner jeg at det er på tide å gå. I det jeg går ut tikker det inn en melding fra min svoger, trønderen, der det står "Skål!" Jeg trasker gjennom Bergens regntunge gater med nedslått blikk, jeg orker ikke å se Brannsupportere på vei mot gravølen i øynene. Bergen gråter i kveld.