Grønne fingrer?

Ikke denne jenta her nei. Nå har det gått så langt at gartnerigutten som leverer blomster på jobben bare ler når jeg spør han til råds om vedlikehold av min siste potteplante. Det var merkelig nok etter den gangen jeg spurte om en plante og fikk til svar: "Har du klart å drepe den også?? Den er jo ikke mulig å ta livet av!!"

Jeg fikk en nydelig plante av mamma i innflyttningsgave. I blomsterforretningen spurte vi etter en lettstelt plante som til og med jeg kunne holde i live. Jeg glemmer aldri det fortvilte uttrykket i ansiktet til mamma da hun kom på besøk noen uker senere og fikk se restene av planten. "Du har jo druknet den stakkars blomsten!"

Min morfar har mange vakre blomster i sitt hjem. Hans tips var å gi orkideen vann på størrelse med en whisky hver søndag. Og selvsagt snakke med den. Tror nok Morfar er flinkere å snakke med blomstene sine. Min orkidè er død.

Jeg spurte min søster Aud om råd. Hun har hus, mann og barn. Det er mulig jeg er på tynn is nå, men hun bør derfor være kvalifisert? Ikke stell med blomstene var hennes råd. Blomstene hennes har aldri blomstret så fint som etter at hun begynte å gi faen.

Kanskje jeg burde begynne å gjøre som onkelen min? Han vanner plastblomstene.

Takk til min mor som tålmodig kjøper nye blomster til meg. Din tro på at jeg en dag skal kunne ha et hjem med flotte levende blomster holder motet oppe i meg.