Hvem finner teksten?

Ja, er dette min første flause på bloggen? Blir helt sikkert ikke den siste. Dette ble visst virkelig Chamber of Secrets, en kan jo ikke engang lese hemmelighetene jeg har skrive.... Ikke for det, jeg har ingen lesere av bloggen, så det er jo ikke det store problemet. Og om noen skal forville seg inn i dette såkalte hemmelighetskammeret, så håper jeg vedkommende er smart nok til å skjønne hvordan han eller hun får frem teksten.

Da jeg var yngre, i barnehagen sånn omtrent, hadde jeg den mest geniale tusjen. Alle de andre barna misunte meg denne tusjen. Den skrev hvitt på hvitt papir, men om en tusjet over der jeg hadde skrevet med tusjen, kom bokstavene frem. Dessverre gikk jeg som sagt i barnehagen og kunne defor ikke skrive, så i mitt tilfelle ble det rabbelet som ble rablet frem. Jeg husket at smart som jeg var allerede da, så gjemte jeg denne geniale tusjen bort for at jeg senere skulle kunne ta den frem igjen og dra nytte av dette fantastiske redskapet. Dessverre fant jeg aldri mer igjen denne tusjen så eg fikk ikke uttrykke mine innerste hemmelige tanker gjennom en magisk tusj.

Hvordan tusjen forsvant ut av mitt liv er jeg sannelig ikke sikker på. Kanskje jeg bare gjemte og glemte. Likevel må jeg innrømme at det kommer en snikende mistanke om at min storebror muligens har hatt en finger med i spillet i denne forsvinningen akkurat som i så mange andre forsvinninger fra min barndom....