Bare en mann

Jeg trenger en mann. Der sa jeg det. Jeg heter Siv, og jeg trenger en mann. Vel, ikke akkurat nå, men sånn av og til. Jeg klarer å fikse det meste selv, jeg er en jente som stort sett klarer seg ut av knipen på egen hånd. Likevel, noen ganger må også jeg krype til korset. Som i går. Da ønsket jeg meg desperat en mann. Naken og sårbar stod jeg der. Ignorert, blødende, skitten, skjelvende. Noen lo, ingen stoppet.

La meg klare opp i situasjonen. Jeg var ikke bokstavelig talt naken. Jeg stod i en busslomme på Fjøsangerveien og prøvde å skifte dekk. Tilgriset av blod og skitt, skjelvende av kulde. Normalt foretrekker jeg å klare meg selv. Det er ikke uten grunn at jeg skyver gutta til side og ordner opp i problemene selv. Med skiftende hell. Etter å ha jekket opp bilen innsåg jeg mine begrensninger. Jeg har mer stolthet enn å stille meg i positur i veikanten mens jeg vifter med skiftenøkkelen. Likevel, hvor lenge skal en jente måtte vente på at noen stopper? Etter noe som virket som en evighet stoppet det endelig en ridder i rød rustning. En gammel Toyota, tror jeg. Min helt hjalp meg tilbake på veien. Noen ganger trenger en rå muskelkraft.

I dag gikk min lillebror på 7 år rundt og sang "Eg e bare ein mann som gjør så godt han kan."

"Eg har pint meg, prøvd og prøve stadig
å bli mer sånn som du vil
men eg tryne titt og rakne radig
gode miner blir te særdeles slett spill
eg blir simpelthen sjuk av å shoppa
klesbutikker gjør meg gal
men du fryde deg og lar deg'kje stoppa
det er nok du som er normal

Eg er bare ein mann
som gjør så godt han kan
men eg får det'kje te
det er bare sånn det e
eg e bare ein mann
bare ein mann

Kvalitetstid med tusener av temaer
følelsar ska dissekeras med ord
logistikk og utfylling av skjemaer
-gjor me'kje detta i fjor?
det krible i kroppen og svetten renne
det er ein rein refleks
det versta e at "blodet brenne"
og eg tenke på sex?

Eg e bare ein mann...

Du lure på ka eg meinte då eg sa det
eg kan'kje huska ka eg sa
kanskje det var viktig eller kanskje det ikkje va det
men eg vet'kje ka det va
du huske alt og har tenkt møkje på det
og du syns eg bør sei mer
eg ska ut med gutta og vil gjerna nå det
kan du'kje bare la det vær

For eg e bare ein mann..."

Lillebror kan bare knapt nok refrenget, men har skjønt for lenge siden at det er alt han trenger for å slippe unna med det meste...

Bjørn Eidsåg videoen minner til min store fortvilelse om den forferdelige videoen til Meat Loaf og Marion Ravn "It's all comming back to me now."

Drowning girl

Roy Lichtenstein

Påsken er like om hjørnet og ingen er mer glad for det enn meg. Det er jeg helt bombesikker på! To hele dager har jeg fri før jeg skal på jobb igjen på lørdag. Gjett om jeg har mye jeg skal gjøre på disse dagene! Lese, se påskekrim, spise sjokolade, spise, gå tur, nyte det faktum at jeg har fri, slappe av, spille spill, kanskje gå ut en tur med venner, besøke kjentsfolk. Skjønner ikke hvordan jeg skal få tid til alt dette på to dager...

Forresten, jeg såg et innslag på nyhetene for to dager siden som fikk meg til å ta til tårene. Det var om de amerikanske soldatene i Irak. Innslaget var så rørende, med en 6 år gammel gutt som traff igjen faren sin etter han kom hjem fra Irak. Det var ikke bare gjenforeningen mellom far og sønn, men hele innslaget rørte meg. Jeg har ikke nok kunnskaper om situasjonen til å mene det ene eller det andre, men synes likevel at det illustrerte hvor vanskelig situasjonen er. Jeg fant det tilsvarende gjensynet mellom far og sønn på youtube, men der var det altfor tårevått og klissete. Innslaget som jeg fant så rørende skal ligge under arkiv på tv2 nyhetskanalen og er kalt "motstanden øker."

Vårslipp

Når du bor i Bergen skal du være stolt over det. Guttene som marsjerer -og de som ekserserer. (Forsiktig, Siv, det er aldri lurt å strø om seg med ord du ikke vet betydningen av.) Stramme og rake i ryggen. 150 års fellesskap. Bergensk felleskap.

Jeg prøver. Hvert år tenker jeg på den lange og flotte tradisjonen som disse barna opprettholder. Kanskje kommer det av at jeg ikke er bergenser, men jeg klarer det ikke. Hvorfor må de øve til alle tider? I dag stod der to stykker bak en container og hamret løs. Jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt. At to små gutter kan lage så mye støy er jo helt utrolig.

Jeg prøver. Det er ikke lett. Særlig ikke når det kommer en støyende bataljon forbi når du er på trilletur med en venninne og barnet hennes akkurat har sovnet. Da er det ikke lurt å uttrykke sin frustrasjon. De stolte fedrene (Gamlekarene?) som går bak troppen fungerer nemlig ikke bare som passive støttespillere for sine sønner -og døtre, de tar seg også av motstandere som måtte dukke opp på veien. Jeg trodde ikke den irriterte kommentaren som forståelig nok kom fra moren til barnet overdøvde hamringen, men fedrene med superhørsel hadde tydeligvis fått det med seg. Vi fikk så ørene flagret. Da de gikk syntes jeg at jeg hørte noe om "jævla striler." Våren er kommet til Bergen.

My Midnight Creeps

Jeg fulgte cowboyens mer eller mindre bevisste råd og sjekket ut Bobby Cagehill og My Midnight Creeps. At de slapp sitt nye album på mandag passet jo fint. Jeg har ikke skaffet meg platen enda, men det blir nok mitt neste platekjøp. Noen som har lyst til å gå på konsert på Garage 22. Mars?

Det er blitt lysere ute. Jeg har gått tre lange turer bare denne uken. Jeg smiler til de jeg møter på gaten. Jeg nyter lukten av vår, og synes i grunn at fuglesang ikke er så dumt likevel. Jeg føler meg nesten... hvordan skal jeg få sagt dette... jeg føler... jeg tror nesten jeg føler meg lykkelig. Det bekymrer meg. Jeg anser meg selv som en blid og høflig jente med visse pessimistiske tendenser og konstant uflaks. At det ligger er forbedringspotensial her er det ingen tvil om, men et steg om gangen, takk! Hva om jeg holder på å bli en av de overpositive smil-til-verden-og-verden-smiler-tilbake menneskene? De som må gni inn hvor lykkelige de er, og som ser på det som sin plikt å gi deg oppskriften på hvordan du bør leve livet ditt for å bli like lykkelige som de, enten du vil det eller ei. Jeg er redd jeg er i ferd med å komme ut av kontroll. Jeg trenger å komme ned på jorden igjen... Når kommer neste strømrekning?

Lister

Kaffijenten skrev litt om lister for noen dager siden. Selv er jeg altfor dårlig til å skrive lister, særlig handlelister, de hater jeg. (Spesielt når det ikke står sjokolade på de.) Da jeg leste Naiv.Super for ti år siden ble jeg selvsagt helt besatt av lister. Ikke bare mine lister, men også andres. Det var i denne korte perioden at jeg kom over en liste, skrevet av nettopp Erlend Loe. Her kommer den:

Bøker vi aldri fikk lese som små

1. Du er anderledes, og det er ikke bra.
2. Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine.
3. Pappas nye kone, Robert.
4. Steder mamma og pappa gjemmer kule ting.
5. Hammer, skrutrekker og sakser: En slik-gjør-du-det bok.
6. Barnas store haikehåndbok.
7. Maria var så slem at mamma'n hennes sluttet å være glad i henne.
8. Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet.
   
9. Alle hunder og katter havner i Helvete.
10. Den lille pysa som sladret.
11. Noen katter kan fly.
12. Nok er nok. Du skal adopteres bort.
13. Bestefar får en likkiste.
14. Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?
15. Pusur får kattekreft.
16. Pappa drikker fordi du griner.
17. Fremmede har det beste smågodtet.
18. Hyl, spark og grin deg til din vilje.
19. Du var en ulykke.
20. Ting rike barn har som du aldri vil få.
21. Pop! Sier hamsteren... Og andre morsomme mikrobølgeleker.
22. Mannen i månen er faktisk Satan.
23. Marerittene dine er sanne.
24. Hvor vil du helst bli begravet?
25. Egg, dopapir og din skole.