Vårslipp

Når du bor i Bergen skal du være stolt over det. Guttene som marsjerer -og de som ekserserer. (Forsiktig, Siv, det er aldri lurt å strø om seg med ord du ikke vet betydningen av.) Stramme og rake i ryggen. 150 års fellesskap. Bergensk felleskap.

Jeg prøver. Hvert år tenker jeg på den lange og flotte tradisjonen som disse barna opprettholder. Kanskje kommer det av at jeg ikke er bergenser, men jeg klarer det ikke. Hvorfor må de øve til alle tider? I dag stod der to stykker bak en container og hamret løs. Jeg trodde jeg skulle få hjerteinfarkt. At to små gutter kan lage så mye støy er jo helt utrolig.

Jeg prøver. Det er ikke lett. Særlig ikke når det kommer en støyende bataljon forbi når du er på trilletur med en venninne og barnet hennes akkurat har sovnet. Da er det ikke lurt å uttrykke sin frustrasjon. De stolte fedrene (Gamlekarene?) som går bak troppen fungerer nemlig ikke bare som passive støttespillere for sine sønner -og døtre, de tar seg også av motstandere som måtte dukke opp på veien. Jeg trodde ikke den irriterte kommentaren som forståelig nok kom fra moren til barnet overdøvde hamringen, men fedrene med superhørsel hadde tydeligvis fått det med seg. Vi fikk så ørene flagret. Da de gikk syntes jeg at jeg hørte noe om "jævla striler." Våren er kommet til Bergen.