Dagen før dagen

En uke med lite søvn. Jeg har ikke funnet roen. At brannalarmen går midt på natten er vel en god grunn. Det fikk meg iallefall til å innse en ting, vi kommer alle i huset til å dø om det virkelig brenner en dag. Etter jeg hadde gjort et halvhjertet forsøk på å fikse på fasaden, drukket et glass vann og tisset litt, -I en helt annen rekkefølge når jeg tenker meg om- var det fremdeles ingen som hadde giddet å sjekke alarmen. Det endte med at det var jeg som måtte gjøre det. Jeg vedder på at alle de andre satt i hver sin seng og ventet på at noen skulle gjøre det.

Som Morfar sier: "Siv er snill når hun sover." Det er helt riktig. Og jeg trenger den tiden. Jeg blir desto mer grinete og sur om jeg ikke får den.

Jeg har bursdag i morgen. Det skal feires, samme faen! Likevel, det blir så mye kjekkere om jeg er blid og opplagt. Jeg tror jeg skal legge meg nå...