Gullfunn, fuglesang og et hull for lite

Mens noen blir lovet gull og grønne skoger på byen gikk jeg hjem med gull. Nærmere bestemt 12 finske. Gjett om jeg våknet med et glis da jeg såg hva som låg ved siden av meg. Riktignok på gulvet. Nå er gullet vasket og satt i hyllen.

Jeg er også så stolt over meg selv at jeg holder på å sprekke, men jeg tror ikke jeg kan trykke det. Det kan slå tilbake på meg selv. Og det vil jeg ikke ha noe av. Det er så snilt å si A uten at B kommer. Skulle ikke dette være Chamber of Secrets? Jeg bør skifte navn. Det sømmer seg ikke helt å virke som en halvdesperat Harry Potter fan. Likevel har jeg innsett hvor forhistorisk jeg egentlig er. Blikkene jeg fikk da jeg klaget over at discmanen min er ødelagt sa vel alt. Det er da jeg kommer til mitt store problem for tiden. Rent bortsett fra at jeg må skifte navn på bloggen og ikke kan fortelle hvorfor jeg er så stolt over meg selv. Problemet er det at jeg må ha noe å spille musikk på når jeg går tur. Fuglesang er ikke noe for meg.

Jeg har forresten et problem til. Den boremaskinen (det heter det?) jeg kjøpte på Clas Ohlson virker i fem sekunder om ganger før jeg må lade batteriet. Jeg har brukt tre dager på å skru inn en skrue. En ting er hvertfall sikkert, han selgeren lurte meg... Jeg sa at jeg trengte et hull i veggen. Det var i den perioden jeg gikk på markedsføring på BI og vi lærte om selgere og selgers evner til å kunne lokalisere behovet til kunden. Jeg ville jo bare gjøre det enkelt for den stakkars gutten. Så jeg gikk rett på sak. Jeg trenger et hull i veggen. Kan du hjelpe meg? Jeg burde kanskje lagt til at jeg tengte det på en dag.

Det ble ikke noen tur ut i snøen på meg i dag. Men jeg har sett ut vinduet og smilt litt. Gått ut med søppelet. Det teller vel?